Mens vi venter på våren...

Ullklær, lue og votter er fortsatt et tema. Det står ikke på finværet, men sitter med et brennende ønske om vår nå. Varm (-ere) sol, gress og uteliv.. mmmm. Det verste er at jeg ikke vet helt hva det vil innebære i årene som kommer. Hagearbeid, rydding og vedlikehold. Ignorance is bliss, vil jeg sikkert tenke etterhvert. Gleder meg mest foreløpig; Lære å bruke hagesaksa, lakke platting og kjøpe hagemøbler. Herregud, det er en bratt læringskurve i vente.

Kjøpe nytt eller brukt... Et dilemma! Elsker gamle møbler med nytt trekk, men det er et sabla arbeid. Spørs om det blir mange halvferdige arbeid med gode intensjoner liggende, til mannens store ergrelse. Finn.no er jo en gullgruve for sånne som meg. Kommer sikkert noen prosjekter på bloggen ut over våren. Det gledes i allefall! Vi har tippet mars i skrivende stund, og dagene mot sommeren er verdens beste. Første stopp- Påskeferie!!

Første påskeprosjekt: Påskeliljer i glassvase med hyssingpynt. Inspirert fra de flinke damene på Vikans blomster:  http://www.facebook.com/#!/pages/Vikans-Blomster-As/216925314984345

God kveld, godt folk!
Marit

Prinsen har kommet

Dermed var vi der... Terminen var satt til den 11.mars, men søndag natt den 5.februar var tiden inne. Aasmund hadde det travelt og ville ikke vente til bordet var dekket og festen klar. Han kom derfor uforbredt på oss 5 uker for tidlig.
Det hele endte med ei uke på Nyfødtavdelingen på Rikshospitalet. Han hadde inntatt fostervann under fødselen og måtte tørke lungene.
Uken var vanskelig. I begynnelsen visste ikke legene årsaken til at vannet gikk og hvorfor han ikke greide å puste av egen maskin. Etter utallige prøver og antibiotikakur, fastslo de at han kun trengte tid på seg. Aasmund derimot gjorde jobben sin, og fikk søte sykesøstre som passet på han 24 timer i døgnet. Ingen dum start for en liten tass.. Det var jo selvfølgelig en stor lettelse for oss. Hvorfor vannet gikk så tidlig forblir et mysterium.

Jeg og vi kan ikke gjøre annet enn å ta av oss hatten for personalet som behandlet Aasmund denne uken. Velorganiserte, yrkesstolte og utrolig kunnskapsrike sykepleiere og leger på nyfødtavdelingen. De hadde en utrolig innstilling til både voksne og barn. Makan til herlige mennesker skal du lete lenge etter.

                                                                  Her er pønker`n vår..

Nå har vi vært hjemme i en og en halv uke. Vi jobber oss inn i rutiner og koser oss fælt.
Minsten er ikke så stor, men trives og vokser mye nå. Har mye vilje og er veldig sterk. Makan til go`gutt skal du lete lenge etter (sier mammaen..).

Nå er det pent vær i Oslo- rene vårstemninga! Vi skal driste oss ut på vår andre trilletur i godværet.

God torsdag, godt folk!
Hilsen Marit

På oppløpssida

En herrlig følelse- ferien er like rundt hjørnet. Starter i morgen, og ikke en dag for tidlig!

Jeg gleder meg til  i morgen kveld. Da har vi avsatt kvelden til følgende: Pinnekjøtt, gløgg m/tilbehør, pakking av gaver og julemusikk. Dette er en gryende tradisjon i heimen, og noe å virkelig glede seg til.
ALT vil stå på hue, men samtidig får vi gjort de siste nødvendige tingene før jula starter. Ja, en herrlig følelse!!

Driver og styrer i heimen. Er så rart at pyntebehovet har minka med årene. Før kunne jeg dille i dagesvis, men nå er det ikke like gjevt mer. Joda, det er moro, men samtidig greier jeg ikke å bestemme meg for noe. En kjennsgjerning når det gjelder meg..

Julefargene som ser ut til å ha gått igjen de siste par åra er fjøsrødt, beige og hvitt. Enkle sammensetninger av lys og lykter. Mye lys! Det er viktig. I kveld har vi ikke tent et eneste ett, og kjenner at det blir kaldere i leiligheten. Noen fyrer med ved, vi fyrer tydeligvis med lys (..og radiator).
Lingardinene har en beigetone i seg, og står fint til dukene.
Kjøkkenet derimot er skikkelig rødrutete og julerødt. Får legge ved bilde av det senere. Gir en skikkelig 70-tallsfølelse.

Her er resultatet etter et bomkjøp i fjor- ei julestjerne med alt for kort ledning og den er knallrød. Den er nok ordnet for vinduer med en stikkontakt ved toppenlista, noe vi ikke har.
Har vært et stort savn uten stjerne, men jaggu naila jeg det i går gitt. Er ikke helt enig med meg selv om hvordan resten av vinudet skal se ut, men jeg har på følelsen at det kommer. Greit inntil videre i allefall.


Nå skal resten av kvelden gå med til å glede seg max til i morgen. Det er førjulstid folkens, og det er bare å glede seg til lange og koslige dager fremover.


Go`førjulsstemning fra Marit

Like bli`, inn i ei førjulsti..

Nå har de første julekulene kommet i butikkene. Det er like sjokkerende hvert år- er`e mulig å starte så tidlig?? Det er nok den samme tiden hvert år, men det vitner litt om hvor travel hele høsten egentlig er.
For en lærer er det blitt mest hektisk mellom høst- og juleferie. Være seg for - under- og etterarbeid med utviklingssamtaler og juleforestillinger. Har noe å henge fingra i konstant. I gjengjeld så går den mørkeste og tristeste tida raskere.. Alt blir faktisk litt enklere med et hvitt snølag på bakken.

I fjor var det bikkjekaldt på denne tida. I år er det god temperatur og jeg klamrer meg til varmegradene så lenge det går. Får være litt mørkt og trist ei stund til...
Har et kjempeproblem med stor mage og passende ytterjakke utover. Mildværet må bare holde på for min del!

Magen vokser som bare det. Det er skikkelig hurratilstander titt og ofte. Knotten er en skikkelig villstyring på morgen og kveld. Blir nok dyssa noe veldig i søvn midt på dagen, for da kjennes det ikke så mye liv. Er mulig at mor har huet helt andre steder enn å kjenne etter liv også. Det er uansett helt utrolig å kjenne at han beveger på seg. Flere spør om jeg kan forklare hvordan sparkene kjennes ut, men det er helt alienated hele greia. Som noen prikker deg på skuldra med ulik styrke?? Det er fortsatt lite likt som akkurat den følelsen... Kommer jo innenfra, så det er heller helt merkelig! Veldig moro assa :)

Huset står for tur: Barneutstyr (hvor i huleste skal alt settes/ oppbevares så lenge..) og generell ommøblering for å få utnytta 48 kvm best mulig. Store familier bodde i slike leiligheter fra gammalt av, så det må jo bære ei råd.
Kunne allikevel trengt en skikkelig interiørarkitekt til å utnytte hver cm nå + mye penger til å kjøpe smarte og stilige møbler. Skjønner ikke detta, men det ser ut som alt utstyr for barn og ellers her i verden, koster mer jo mindre det er.. Eks: Det minste stellekommode, som ser mest ut som et møbel, koster mange tusen mer enn et stort stellebort.
Må vel innrømme at det ser penere ut også da ;)  Det hjalp veldig med salg på den supre kommoden på Barnehuset denne uka. Løp og kjøp, sier jeg bare.

Det er faktisk det første vi har kjøpt til knotten so far.. Har en rimelig lang liste å fullføre før vi er i mål. Et steg om gangen, har jeg lært.

Det får være siste ordet for kvelden. Skal legge ut bilde av stellekommoden når den er satt opp. Blir finfint!

God fredag og helg!
Hilsen Marit

Høst i luften

Det er alvorlig lenge siden jeg har brukt denne sida nå... tida flyr! Nå er det høstferie og tid for en pust i bakken. Hva har skjedd siden sist jeg la innlegg?? Tja.. det er vel ikke noe nytt for noen, men nytt for andre: Magen vokser og har blitt til en kul. På kveldstid føles den svær, men det er vel fordi en ikke har sett egen mage slik før. Ordinær ultralyd er unnagjort og terminen satt til 11. mars. Dette er selvfølgelig til stor glede i heimen!

Forutenom dette så har det vært mye jobb. Det vil det være fremover også, for etter høstferien starter ett av de tyngste tidene for lærere. Gleder meg ikke, og er spent på hvor mye som tåles når kroppen vokser samtidig. Må vel gå på et vis.

Skal prøve å legge inn litt flere innlegg etterhvert, men pc`n ligger omtrent brakk om dagen. Går ikke an å gjøre mange ting på den samtidig. Da gidder jeg ikke å bruke den! En straff som selvfølgelig går ut over meg sjøl.. Herlig..

I disse dager har jeg tatt frem strikketøyet. Høres ut som ei gammal kjærring når jeg sier det sånn, men skal prøve meg på tova babytøfler igjen. Litt moro å lage når det kanskje går til egen krabat også!? Høstferie betyr også lesing av bok. Anbefaler: "Noen kjenner mitt navn" av Lawrence Hill. Fæl, men suverent god!

God høstkveld!
Hilsen Marit

Hvetebrødsdager

Nå har det gått ei uke siden vi gifta oss. Hvis dagene går så fort i tiden fremover, så har vi plutselig vært gift i 40 år. Hverdagen kommer nok, men det tar tid før inntrykkene legger seg. Det dukker stadig opp herlige minner fra dagen og ikke minst følelser.

Nå har bilder fra gjenstene kommet som små drypp + fotografen er snart ferdig. Har fått en smakebit, og det ser veldig fint ut. Gleder meg til å se flere! De kommer i posten, men det kommer absolutt ikke fort nok...

Har sett på mulighetene som finnes for takkekort også. Men, det er noe alvorlig tidlig å henge seg opp i ennå. Nå må jobben og hverdagen starte først, så kan jeg kose meg med det rundt høstferien tenker jeg. Denne gangen skal det ikke lages noe for hånd. Noen må kakke meg i hue hvis jeg starter med det også..

Her er det ene bildet som ble veldig fint og morsomt. Skulle likne på bildet fra innbydelsen (samme bilde som på bloggen):

Ektemannen fikk helt krupp da han så værmeldingen for de neste dagene. Deretter gikk han rett på restplass og vi skal til Berlin på en minibryllupsreise. Det er jo byen vår, men det var nok mer tilfeldig denne gangen. Det har vært litt av en kjepphest at vi har hatt så lang sommerferie uten å bruke passet. Vi har måttet prioritere, men nå bærer det av sted før arbeidsstart. Blir deilig og jeg gleder meg..

Marit

EN PERFEKT DAG!

Jeg vet i grunnen ikke hvor jeg skal starte eller hvilke "store linjer" en kan fortelle om fra dagen. Alle dagene før bryllupet var hektiske, men absolutt innholdsrike. Selve dagen gikk som en drøm, og det er fastbrent utrolig mange herlige momenter. Det er nok rett og slett ikke fordøyd ennå, heldigvis.
Jeg er rett og slett overveldet!

Det første som må gjøres, er å takke. Takke svigers, foreldrene mine, forlovere, hjelpa som jobba oppimot 14 timer i strekk, gjestene og ikke minst mannen min. Herlighet, for en gjeng! Hvis jeg nå regner med all hjelpa på kjøkkenet, gjester og oss, så var vi rundt 95 personer den dagen. Herlighet for en FEST!!

Dagen startet med div forberedelser hver for oss. Jeg var i Tønsberg og ble stæcha av Linda, mens Are løp rundt på gården som vielsen skulle være.
Da vi ankom Vivestad, var det bare å hoppe oppi kjolen og deretter lasteplanet på bilen som skulle frakte meg til vielsen. Ikke hvilken som helst bil, men en gammal T-Ford pickup. Herlig!

T-Forden fraktet meg i passe fart mot hagen som vi skulle vies i. Der var alle gjestene i storform, og det var bare hoppe ned midtgangen sammen med brosjan. Det ble spilt en brudeslått som Are selv har skrevet. Takta var såpass rask at jeg omtrent løøøp ned. Litt spent også, kan du si..

Vielsen var fantastisk! Vigsleren laget en formell ramme rundt det hele, men selve stemningen var mer avslappet. Sola strålte i takt med oss og hele seansen var helt nydelig! Den gikk veldig fort..

Nå er ikke jeg noen fotogen person, så resultatet etter fotograferinga vil vise seg i ettertid. Fotografen var veldig flink og vi hadde det gøy. Håper det har smittet mest mulig på bildene.

Ved ankomst Sagatun samfunnshus var det coctail og bildetaking. Det var moro å endelig få snakket med mye venner og slekt!!

Middagen var en herlig opplevelse. Vi satt i rundt 5 timer, og da tuller jeg ikke. 5 timer med herlig mat, herlige taler (ren underholdning!!), herlige sanger, herlig dessert og en perfekt toastmaster!

Etter middagen var det fæst!! Skikkelig fæst!! To likesinnede slekter og en dunge med herlige venner- kan ikke bli bedre! Brudevalsen med "Nidelven", mye dansing og nattmat.

Jeg tror i grunnen at vi fant oppskriften på den perfekte dagen!! Nå mangler jeg mye bilder, for vi stod foran kameraet hele dagen. Kommer noen etter hvert. Er veldig lykkelig og stolt, så jeg vil gjerne vise frem ;)

Hilsen Marit